Første bilde. Lugaren på Kielferga. Selv etter en hel kveld med pakking, måtte jeg omgruppere innholdet i veskene litt.

Vi har kjørt av ferga og står på en bensinstasjon og legger første slagplan. F.v.: Jon Håvard, Dag, Starken, Raymond og Trygve. Eldar er og kjøper mat.

Jon Håvard har fått på seg regndressen. Mon tro om ikke det er fordi det begynte å regne. Mye. Masse.

Tiden går fort når man har det gøy. Her er vi på hostellet i Praha. 6-mannsrom og fellesdusj.

Sengene var laget av sponplater med 3 cm skumgummimadrass. Hardt, ja.

Her står syklene utenfor der vi betalte for hostellet. Det var et papirarbeid uten sidestykke. 10 euro pr hode. Rimelig, om ikke noe annet.

Fine edderkopper i Praha. Jeg tenkte en del på denne da lyset ble slukket og jeg skulle sove. Fysh!

Fra Praha gikk turen mot Kitzbühel. Ruta legges opp.

Pakking av sykler ble vi fort lei. Hver gang vi stoppet for natten måtte alt av, og så måtte alt på igjen. Her står vi parkert i bakgården ved hostellet.

Oj, så fint. Ikke. Det beste med hele oppholdet her var sjarmtrollet som låste opp og igjen dører. Hun var noen av det sureste jeg noen gang har møtt. For en innstilling til kundene sine...

Og vi planlegger mer. Opp eller ned?

Nå har vi kjørt en stund. Her er vi på en bensinstasjon og finner ut at vi har kjørt litt for langt. Snu og tilbake.

My bike.

Middagspause. Rett utenfor Salzburg stopper vi og spiser. Vi ble splittet i tre grupper på motorveien, og mirakuløst klarer vi å samles her. Jeg spiste svinefilet med gratinerte poteter :)

På vei fra Salzburg til Kitzbühel kjører vi litt for langt (Eldar feis forbi avkjøringen). Vi sjekker kart, og tar oss en pust i bakken. Det var antydning til regn, men ikke nok til at regndressen måtte på.

Feriepakket til randen!

Det blir ikke mye tid til å ta bilder. Kjøre, kjøre, kjøre. Her er vi fremme i Kitzbühel, og jeg avbilder rommet mitt.

Vi er på dagstur til Grossglockner - et fjellpass på 2500 moh. Her hviler vi rett etter veibommen på vei opp. Video fra denne turen kommer.

My bike.

Jada, her er vi - my bike and I. Dette er så høyt, og lufta er så tynn av motoren fusket litt. Måtte slure på clutchen for å komme opp de siste meterne.

Snirklete veier med glatt brolegning.

Trygve, Jon Håvard og Raymond på toppen.

Et lite stykke over tregrensa.

På vei ned til Kitzbühel stoppet vi på denne restauranten. Her finner man en god del skandinaver. Jeg møtte på en svenske, og hørte folk snakke norsk. De spilte til og med DDE inne på restauranten. Så mye for å dra til fjerne reisemål og oppleve andre kulturer...

Sol og sommer? Njaei... det begynte å regne rett etter at dette bildet ble tatt.

Tre dager i Kitzbühel (begynner å bli lei av å taste Kitzbühel) er snart over. Vi legger opp ruta for reisen inn til Italia dagen etter. Fjellpass var tingen. Krokete veier og lite trafikk.

Hotellet i Kitzbühel: Christophorus.

Siste kveld i sentrum. Noen som er tørste?

Mellom Domus og Bonus og EPA, fant jeg et fancy skilt.

Klokka elleve var vi kun fem igjen på avreisedagen. Dag måtte bytte kjede på sykkelen sin. Veldig fint hotell.

Fjellpass på våte veier var en liten strek i regninga. Det går tregt. Her stopper vi for å spise på et lite Italiensk sted oppe i fjellene. Vi bestilte noe helt annet enn det vi fikk...

Slik så stedet ut.

At det er mulig, ja. Det er visst det. På vei ned fra fjellene og inn mot Bergamo i Italia oppdaget vi dette slottet i fjellsiden.

Regn, regn og atter regn. Roller fafo!

Hvis du ser godt etter ser du speilbilde av meg i lykta. Knall orange selvlysende regndress. Jeg var på en måte fyrlykta, og jeg kjørte alltid sist for å varsle raske bilister om at vi var der.

Våte og litt demotiverte.

Sirmione - en halvøy i sydenden av Gardasjøen. Jeg mistet de andre noen mil før avkjøringen (som jeg ikke visste om). Tanklampa lyste, og jeg kjørte inn for å tanke. Med full tank dro jeg videre. Skjønte fort at jeg var på feil vei da jeg så skilter mot Venezia. Jeg har vært ute en vinternatt før, og kjøpte et veikart over Nord-Italia. U-sving og noen mil tilbake. Det ble mørkt og fluelikene på visiret ble plutselig et problem. Spesielt da det begynte å regne litt... Med litt flaks og en god porsjon retningssans fant jeg riktig avkjøring og etter noen minutter kunne jeg svinge inn på hotellet de andre hadde funnet. De ble ikke lite imponerte over at jeg hadde spottet dem fra veien. Jadda... :)

For første gang fikk vi merke varmen på kroppen. Utrolig deilig å ha air-conditioning på rommet. Eldar satte den på 15 grader. Det var litt kaldt...

Klærne var litt våte etter regnværet, så det var greit å få tørket litt.

Mopeder over alt. Mindre enn et døgn etter av vi kjørte inn i Italia begynte min aversjon mot italienske trafikanter. Fy flate, kan noen fortelle dem at de ikke MÅ ha SÅ dårlig tid HELE tiden!? Faen, ass!

Motorveikø i Italia. Det var ikke noe særlig varmt... vi stilte oss i skyggen av en lastebil. Men lell, da!

Like etter at dette bildet ble tatt, rørte køen på seg. Det gikk fort, og vi hadde kledd av oss. Det ble litt stress - ikke minst fordi vi sto MIDT i gata!

Endelig fremme. Hovedmålet var nådd. 170 mil fra Kiel. Indrettsplassen vi skulle campe på. Her ved innsjekking og velkomst-øl.

Den "norske" leieren. Vi okkuperte et hjørne av campingområdet og slo opp telt. Jeg hadde for anledningen kjøpt meg sovepose på tilbud. Sovepose størrelse junior. Oj, som jeg gledet meg til å legge meg...

Kaos under kontroll.

Så ryddet vi litt.

Vakthundene. Begge var så nydelige. Jeg klappet og koste masse.

Skal vi... leke?

En kirke og en statue i byen Castelazzo.

Servicen var upåklagelig på denne pizzerian. Nyyyydelig... mat.

Pizza-bakeren. Ikke flekker i taket. Litt skuffende...

Vi spiste ca. klokken fem på åtte.

Calsone. Nam-nam.

Eldar og jeg drakk cola. Mange cola.

Eldar mooner. Det så ikke jeg før nå... hehe...

Live band på scenen. De sang en del på italiensk. Jeg tror de var rikskjendiser, for alle sang med.

Nordmenn på tur.

Eldar og Jon Håvard babler om uvesentlige ting.

Ehh... sønnen til... det var det eneste jeg fikk vite om ham. Bergenser. Vi drakk drinker med mark i sammen. I Kitzbühel.

Eldar egler seg innpå Trygve.

Ikke lås på døra, og kun et alternativ til bekledning når bommelig-bom skulle utføres. Er det rart jeg dreit fort... urk...

Starken på snurren.

Dag og Jon Håvard diskuterer italienske jenter.

Starken sjekker italienske ryper. Hun hadde visst type. Men de danset sammen :) Gjesper hun?

Ehh... Sønnen til... danser også. Det gikk unna!

Verktøy til jekking av vinflaske har vi ikke. Tenner er tingen.

Ok, nå har noen tatt kameraet mitt. Jeg har ikke tatt dette og de neste fire bildene!

Ikke akkurat hengerumpe...

Ja, nei... jeg vet ikke hvem det er.

Han veit jeg hvem er... :P

Ikke noe å si på fokusering av motiv, nei.

Jeg bare måtte ta bilde. Noen rev teltet til Starken i løpet av natta. Jeg våknet av noen fyllehuer på vei hjem fra fest klokka fem om morgenen, og dette var synet som møtte meg da jeg gikk en tur på do.

Festen er over. Vi har tatt turen til kirken der selve hovedattraksjonen skal skje på søndag. Kirken i Castelazzo.

Ok, jeg innrømmer at jeg nok ikke helt har skjønt hva dette går ut på. Inne i kirken var det stilt ut bilder, hjelmer, brev og noen få motorsykler. Alt har tilhørt noen som har omkommet i ulykker i bil eller på motorsykkel. Madonnina dei Centauri er visstnok motorsyklistenes skytshelgen. Hvert år møtes motorsyklister fra hele Europa her for å hylle denne skytshelgenen. Vi også.

Nå har vi beveget oss til Alessandria, en større by like ved Castelazzo. Her møtes bøtter og spann av folk for å se paraden, som er en samling av alle de som skal inn i kirken (én fra hvert land representert valgt ut på antall treff gjennomført) og italienske mopedister og motorsyklister. Før paranden er det show for alle penga. Folk ruser motorer og drar wheelies flere hundre meter av gangen.

Denne karen var en av verstingene på wheelies.

Hjelmen er på... eller...

Politiet bare ser på og smiler en del.

Se på hånda til Onkel. Oppover, ikke nedover. Utrolig!

Paraden begynner.

Ikke noen system. Italia.

Se på den sykkelen... ehh... att... duh...

Den blå der...

Ja, kunstnerne i Alessandria er like absurde som i Oslo - og ellers i verden.

Egentlig et vådeskudd, men likevel litt kult. Det illustrerer sinnstilstanden vår. Avventende og lettere forvirret.

Paraden er lang. Veldig lang.

Det var parykken jeg prøvde å ta bilde av. Den grønne.

Don't feed the animals.

Da paraden var over, var det bare å finne et sted å sette biken. Spilte ingen rolle hvor.

En Goldwing med tre hjul. Makan.

Da vi registrerte oss på treffet ble vi bedt om å oppgi bosted. De regnet ut kjørelengde, og de tre med den lengste distansen fikk pokal. Tre av de jeg kjørte med fikk pokal :)

Eldar på tredjeplass!

Trygve på andreplass!

Dag på førsteplass!

Gratulerer! PS: Jeg kom ikke på lista i det hele tatt - enda det var en fra Oslo på noen og tjuendeplass. Fy, ass!

En typisk gate i Alessandria.

Mer kirke.

Et typisk utstillingsvindu i Alessandria. Fine... klær.

Nattklubben "Dollar" med lap-dance. Hotellet vårt sees lenger bak - "LUX" 4-stjerners. Etter en natt på helvetes-campingen i telt med fulle nordmenn og galende haner klokka halv seks om morgenen, og stillestående varme helt uten skygge, var det himmelsk å legge seg i avkjølte hvite laken etter en lang kjølig dusj... ;)

Italiensk rørlegger-teknikk. Ned og opp, litt ut, så bort - og til slutt ned igjen. Jadda.

Endelig snart hjemme. Etter maratonturen fra Nice, kan jeg glede meg til en kort fergetur hjem fra Hirtshals. Her på hotellet i Aalborg seks mil fra fergeleiet.

212 mil på to dager med motorsykkel er ingen spøk. I alle fall ikke når man kjører feil og kaster bort fire timer på en fjellovergang med hårnålssvinger og regn. Fire timer som i teorien skulle kunne gitt mellom 30 og 40 mil på motorveien... Dag to kjørte jeg 140 mil på 12 timer. Pen snitthastighet men stive lemmer. Jeg sliter fortsatt med numne fingre.

Tre viktige elementer på turen. Hansker, halstørkle og ikke minst ørepluggene. Å kjøre i 150-180 km/t er et øredøvende bråk. Ørepluggene ga en bahagelig demper på bråket, og gjorde at jeg kunne konse på andre ting.